Det Norske Akademis Ordbok

fartsgrense

fartsgrense 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
grense når det gjelder fart, især grense for høyeste tillatte fart (for kjøretøyer eller fartøyer på en bestemt strekning)
EKSEMPLER
  • bryte, overtre, overholde fartsgrensen
  • en strekning med fartsgrense på 60 km/t
SITATER
  • råkjørere av biler og scootere gir blaffen i lovlig fartsgrense
     (Bergens Tidende 1969/255/3/2)
  • vi kjørte på tvers av alt som het fartsgrenser
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 26 1978)
  • vi kjørte i noenlunde nærhet av fartsgrensa
     (Kjell Askildsen Hverdag 51 1976)
  • i overkant av fartsgrensen
     (Tor Ulven Avløsning 83 1993)