farten
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rt(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til farte
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å farte, være på farten
; farting
SITAT
-
al farten ute efter aftens er mig særdeles imot