farnstrand
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:`rn-]
ETYMOLOGI
muligens dannet etter norrønt farnaðr 'reise' og nástrǫnd 'likstrand'; i
det norrøne gudediktet Vǫluspá brukt som betegnelse
på et straffested for dødninger
BETYDNING OG BRUK
sjelden, arkaiserende, mytologi
strand i dødsriket
SITAT
-
brukt i galdermed lukkede øine og baklængs vandret [Eirik] tre ganger rangsøles omkring stallen, mens han gôl sagte: Sol synker i sjø, ræ raatner paa farnstrand, nord og ned farer vi, Fakse min fagre