Det Norske Akademis Ordbok

farkost

farkost 
substantiv
BØYNINGen; farkosten, farkoster
UTTALE[fa:`rkåst], [fa`rkåst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt farkostr 'skip, båt', grunnbetydning 'leilighet, anledning til å fare'
BETYDNING OG BRUK
1 
transportmiddel til sjøs
; (lite) fartøy
 | jf. fiskefarkost
SITATER
  • paa fjæren ligger der en sprukken farkost
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 373)
  • kajaken, en farkost jeg var fortrolig med
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 12 1897)
  • [han] færdes dag efter dag i sin ørlille farkost
     (Gabriel Scott Kilden 24 1918)
  • jeg lot min farkost drive av mot drømte selskabsøers fred
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 11 1925)
  • i nesten et år drev de to farkostene omkring på det endeløse havet
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
2 
transportmiddel (i alminnelighet)
 | jf. fartøy
SITATER
  • jeg har flydd med diverse farkoster som er produsert i Sovjetunionen
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
  • som om han virkelig var i en farkost på full fart innover i Melkeveien
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • Märtha og mossingen fløy på bryllupsreise med Falcon. På tide at farkosten flyr fornuftige folk
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
  • St. Petersburgs arbeidere stanset [flere biler.] Selv fremtidens farkoster kunne ikke lenger garantere for borgerskapets sikkerhet
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • en jente på motorsykkel [kom] til syne. Hun satt på setet på den blå farkosten med håret stramt rundt det pene ansiktet
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • på gata vinket han på den første den beste, den skrøpeligste farkosten av en mopedsak som kom forbi
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • en intellektuell og praktisk farkost som kunne frakte meg over land, over vann og gjennom eteren
     (Ole Robert Sunde Jeg føler meg uvel 89 2019)
     | jf. eter