farandole
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; farandolen, farandoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
farandolen
ubestemt form flertall
farandoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[farandå´l:]
ETYMOLOGI
via fransk farandole, fra spansk farandola, grunnbetydning 'trupp (med opptredende)', muligens omdannelse av tysk fahrende Leute 'farende folk'
BETYDNING OG BRUK
1
hurtig, provençalsk rekkedans
i todelt (6/8) takt
2
musikk til slik dans, vanligvis spilt på bl.a. fløyte
og tromme