fantasme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fantasmen, fantasmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fantasmen
ubestemt form flertall
fantasmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fanta´smə]
ETYMOLOGI
fra fransk fantasme, phantasme, av latin fantasme 'spøkelse', fra gresk phantasma 'bilde,
drømmesyn; spøkelse', avledet av phantazein 'gjøre synlig'
BETYDNING OG BRUK
fantasibilde
; drømmesyn
; synsbedrag
; hallusinasjon
SITATER
-
pragtfuld, dæmonbevinget fantasm var granen
-
jf. tittelen på farsenFantasmer
-
husk … ved bedømmelsen på, hvad [en «meget besynderlig historie»] giver sig ud for og skal være: en vild fantasme
-
kanskje den mest fullendte hypotyposen finner vi i Racines Fedra (1677), der fortellingen utvikler seg fra bilde til levende scene så intenst at Fedra fortaper seg i sin egen fantasme| jf. hypotypose