fanke
verb
BØYNINGfanket, fanket, fanking 
preteritum
fanket
perfektum partisipp
fanket
verbalsubstantiv
fanking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`ŋkə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
i hast ta og plassere (et sted)
SITAT
-
han fanket på seg noe på hodet