Det Norske Akademis Ordbok

fanfare

fanfare 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fanfaren, fanfarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fanfaren
ubestemt form flertall
fanfarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fanfa:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fanfare, trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk, militærvesen
 signal av trompeter eller horn, tradisjonelt i treklang, brukt som gledes- eller hyllestmarkering ved seremonier og (tidligere) under jakt
 | jf. touche
SITATER
  • [huset] rystede af applaus og fanfarer
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 168 1892)
  • det lyder som en fanfare
     (nrk.no 2009)
     | Cora Sandel om valget av pseudonymet
1.1 
overført
 uttrykk for begeistring, positivitet
SITATER
  • [deres begeistring er] en forslidt fanfare
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 168)
  • O. Thommessen ble det største navn i vår hjemlige avisverden: Det gikk som en fanfare over landet i de sterkt bevegede kampår
     (Bernt Rougthvedt Riverton 43 2007)
2 
musikk
 kort, signalaktig musikkstykke, som regel spilt på messinginstrumenter
EKSEMPEL
  • OL-fanfaren