Det Norske Akademis Ordbok

fanebærer

fanebærer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person som i et opptog bærer fanen for en et korps, en skole e.l.
SITATER
  • presidenten kaldtes gonfaloniere, d. e. fanebærer
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 29 1927)
  • å være fanebærer 17. mai
     (vg.no 16.05.2009)
2 
overført
 bannerfører
; foregangsmann eller foregangskvinne
SITATER
  • kulturens fanebærere i verden
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 521)
  • de statlige eierskapene [kan neppe] kalle seg fanebærere for likestilling
     (Tidens Krav 07.01.2016/3)