fanebærer
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
person som i et opptog bærer fanen for en et korps, en
skole e.l.
SITATER
-
presidenten kaldtes gonfaloniere, d. e. fanebærer
-
å være fanebærer 17. mai(vg.no 16.05.2009)
2
overført
; foregangsmann eller foregangskvinne
SITATER
-
kulturens fanebærere i verden
-
de statlige eierskapene [kan neppe] kalle seg fanebærere for likestilling(Tidens Krav 07.01.2016/3)