famulus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; famulusen, famuluser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
famulusen
ubestemt form flertall
famuluser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:´mulus]
ETYMOLOGI
fra latin famulus 'tjener'
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i middelalderen
væpnet tjener
2
om eldre og utenlandske forhold
medhjelper hos en professor, lege, biskop e.l.
SITATER
-
[huslæreren] blev snart ved sin duelighet og orden yndet af biskoppen, der antog ham tillige til famulus(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 2)
-
doktoren gav derpaa sin famulus ordre
-
[pavens utsending] lot sin famulus gjøre grovarbeidet med å trekke synderen til botsbenken