Det Norske Akademis Ordbok

falskspiller

falskspiller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd falsk
BETYDNING OG BRUK
1 
person som jukser i (kort)spill
 | jf. stamspiller
SITATER
  • her [i Italia] er gjøglerne veltalende som parlamentarikere og parlamentarikerne illusionister, behændige som falskspillere
     (Nils Kjær Siste epistler 43 1924)
  • han hadde gaat paa en eller anden missionsskole, men senere udmerket sig som en uforbederlig drukkenbolt og en vel utdannet falskspiller
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 141 1927)
  • Fred Coyote som aldri var grepet i å pakke kort, blev allikevel regnet for den fineste falskspiller på denne siden av Calgary
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 132 1931)
  • hit tydde de, falskspillere, lommetjuver og luddere
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 31 1992)
2 
overført
 uærlig person
; bedrager
SITAT
  • denne løgnen begriper din mor, som er en gløgg dame – og betrakter ham som en dobbelmoralistisk falskspiller
     (Arild Nyquist Ungdom 97 1993)