falsifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; falsifikasjonen, falsifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
falsifikasjonen
ubestemt form flertall
falsifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[falsifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin falsificatio, genitiv falsificationis; avledet av falsificare 'falsifisere'
BETYDNING OG BRUK
1
logikk
gjendrivelse (av et vitenskapelig utsagn)
; motbevis
EKSEMPEL
-
hypotesen styrkes ved mislykket falsifikasjon
SITATER
-
Kirkens grunnløgn var denne: Å tro at Gud kunne fanges i en teologi, i en kirke, i ord. Det var hva språk-pusleriene hadde lært ham, at falsifikasjonen inntraff idet vi satte navn på ting(Jan Kjærstad Homo falsus 146 1984)
-
målstyrt forskning overser at falsifikasjoner er en like viktig del av vitenskapen som jakten på bekreftelser og nyttige oppfinnelser
2
det å falsifisere
SITAT
-
her er… det underbevisste et greit redskap for å slippe falsifikasjon ut fra domsbegrunnelser