false - Det Norske Akademis ordbok

false

verb

MODERAT BOKMÅLfalset, falset, falsing

preteritum

falset

perfektum partisipp

falset

verbalsubstantiv

falsing

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[fa`lsə]

ETYMOLOGI

fra tysk falzen

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

danne fals

sammenføye ved hjelp av fals

2.1

snekkerfag

sammenføye med en fals, et rettvinklet innsnitt langs kanten av et trestykke

bokbinderfag

brette (ark, trykkark) med skarp kant

3.1

bokbinderfag, skomakerfag

brette (lær e.l.) med skarp kant

garverfag

bearbeide (huder) med fals

danne fals

sammenføye ved hjelp av fals

2.1

snekkerfag

sammenføye med en fals, et rettvinklet innsnitt langs kanten av et trestykke

SITATER

i den lille mariastatue av ek fra Veldre kirke er bjerk falset ind i arbeidet

(Harry Fett Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten 109 1908)
bjelkelaget til annen etasje er ikke som ellers falset inn i veggen

(Anders Sandvig De Sandvigske Samlinger 182 1928)

bokbinderfag

brette (ark, trykkark) med skarp kant

| jf. kryssfalse, parallellfalse, falsestrøk, dypfalset

EKSEMPLER

trykkarkene falses i maskin før de legges sammen til bokblokker
kartet er falset slik at det er lett å åpne

SITATER

han fikk sine hefter falset fra trykkeriet

(Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 27 1932)
tykke papirsorter er vanskelig å false

(Max Richard Kirste Trykksakboken 231 1943)

3.1

bokbinderfag, skomakerfag

brette (lær e.l.) med skarp kant

garverfag

bearbeide (huder) med fals

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere