falkoner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; falkoneren, falkonerer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
falkoneren
ubestemt form flertall
falkonerer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[falkone:´r]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin falconarius; jf. norrønt falkeneri, falkiner, middelnedertysk valkener, valkenere
BETYDNING OG BRUK
jeger som trener opp jaktfalker eller jager med dem
; falkejeger
SITAT
-
[man temmet falken] for å få den til å spise av falkonérens hånd(A-magasinet 16.02.1929/12 Kristofer Visted)