fait accompli
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fait accompliet, fait accomplier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fait accompliet
ubestemt form flertall
fait accomplier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fetakåmpli:´]
ETYMOLOGI
fra fransk fait accompli, av fait 'faktum' og perfektum partisipp av accomplir 'fullbyrde'
BETYDNING OG BRUK
litterært
fullbyrdet kjensgjerning, avgjort sak (som man ikke kan
gjøre noe med)
SITATER
-
Japan vil stille Nasjonenes Forbund overfor et fait accompli(Aftenposten 1931/572/1/1–3)
-
de to lands regjeringer sto overfor et fait accompli og måtte bare stadfeste det som allerede var skjedd
-
fra min side ble dette presentert som et fait accompli(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)