faille
substantiv
BØYNINGen; faillen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faillen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fai]
ETYMOLOGI
fra fransk faille
BETYDNING OG BRUK
1
tekstil
mykt silke- eller rayonstoff med tverrgående flate ribber,
striper
SITAT
-
hun i faille modell(Aftenposten 1960/5/9/8)
2
hodetørkle båret av flamske kvinner