Det Norske Akademis Ordbok

fagott

fagott 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fagotten, fagotter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fagotten
ubestemt form flertall
fagotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fagå´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk fagotto
BETYDNING OG BRUK
musikk
 treblåseinstrument (med omfang fra B i kontra oktav til tostrøken g) med dobbelt rørblad (som obo) og s-formet munnstykke, bygd som to parallelle rør som er sammenføyd til ett
SITATER
  • motivet [begynner] at snøvle nede i fagotterne
     (Alexander L. Kielland Tre Par 15 1886)
  • fagotten er … et utmerket melodiinstrument
     (Børre Qvamme Musikk 49 1944)
  • fagotten er treblåsernes Diogenes. Den er fløytetonen som er vandret inn i en tønne
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 32 1948)
  • det er de samme toner som strømmer gjennom stjernen, blomsten og krypet, fagotten, bratsjen og celloen
     (Stein Mehren Det trettende stjernebilde 89 1977)
  • noen ganger illuderte han et helt operettekor og orkester, fagott, obo og strykere og alt som hørte til
     (Gerd Brantenberg Ved fergestedet 154 1985)