fagott
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fagotten, fagotter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fagotten
ubestemt form flertall
fagotter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra italiensk fagotto
BETYDNING OG BRUK
musikk
treblåseinstrument (med omfang fra B i kontra oktav til
tostrøken g) med dobbelt rørblad (som obo) og s-formet munnstykke,
bygd som to parallelle rør som er sammenføyd til ett
SITATER
-
motivet [begynner] at snøvle nede i fagotterne
-
fagotten er … et utmerket melodiinstrument
-
fagotten er treblåsernes Diogenes. Den er fløytetonen som er vandret inn i en tønne
-
det er de samme toner som strømmer gjennom stjernen, blomsten og krypet, fagotten, bratsjen og celloen
-
noen ganger illuderte han et helt operettekor og orkester, fagott, obo og strykere og alt som hørte til