fafne
substantiv
BØYNINGen; fafnen, fafner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fafnen
ubestemt form flertall
fafner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`fnə]
ETYMOLOGI
etter navnet Fafne, eldre transkripsjon
av norrønt Fáfnir, nå alminnelig
i formen Fåvne; navn på overnaturlig vesen som
i germansk mytologi vokter over en gullskatt
BETYDNING OG BRUK
overført, foreldet
farlig, overnaturlig vesen som vokter over en rikdom
EKSEMPEL
-
gullvoktende fafne
SITAT
-
ogsaa her hviler der en fafne over skogens rigdomme, – en vond gud, som fortærer dem, som passerer det forjettede lands tærskel