faeton
substantiv
BØYNINGen; faetonen, faetoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faetonen
ubestemt form flertall
faetoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:´etån]
ETYMOLOGI
fra fransk phaéton, til gresk Phaëton 'den lysende, skinnende', navn på solgudens sønn,
som styrte solvognen
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
lett, firehjulet vogn med kuskesete og baksete