føyk substantiv BØYNINGen; føyken genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall føyken UTTALE[føik] ETYMOLOGI til føyke (verb) BETYDNING OG BRUK især om snø det å føyke ; noe som fyker ; fyk ; føyke EKSEMPEL det gikk i en føyk SITATER ute er natt og føik (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 14 1929) snø, slaps, sludd, fokk, føyk, snøfiller, pudder, skare (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
