føye
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
full grunn
; berettigelse
SITATER
-
med føie dømte kirken ham til baalet
-
visselig ikke uden al føje
-
med full føje
UTTRYKK
gi føye til
foreldet
gi grunn, anledning til
falle til føye
(etter middelnedertysk in
die vōge vallen)
gi etter
; oppgi (sin) motstand
-
bønderne følte sig ikke mandstærke nok [til kamp], og saa faldt de tilføie
-
de faldt da til føie, fór ind og forlikte sig med kongen
-
LO-ledelsen tar store sjanser ved å falle til føye(Nationen 15.11.2008/6)