Det Norske Akademis Ordbok

førsteplass

førsteplass 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
første, fremste plass i rang eller rekkefølge, særlig i konkurranser
 | jf. lederplass
EKSEMPLER
  • komme på førsteplass
  • ta førsteplassen i en idrettskonkurranse
SITATER
  • der var [i klassen] ingen kamp om førstepladsen, den havde ingen dux
     (Hans Aanrud Fyrabendsarbeide 78 1921)
  • der fikk de se atter en svenske … som gjorde sitt eneste fremragende løp gjennom alle tider og kavet seg inn til førsteplassen
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
dyreste og mest komfortable plass for reisende, særlig på passasjerskip
SITAT