Det Norske Akademis Ordbok

førsteplass

førsteplass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
første, fremste plass i rang eller rekkefølge, særlig i konkurranser
 | jf. lederplass
EKSEMPLER
  • komme på førsteplass
  • ta førsteplassen i en idrettskonkurranse
SITATER
  • der var [i klassen] ingen kamp om førstepladsen, den havde ingen dux
     (Hans Aanrud Fyrabendsarbeide 78 1921)
  • der fikk de se atter en svenske … som gjorde sitt eneste fremragende løp gjennom alle tider og kavet seg inn til førsteplassen
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
2 
dyreste og mest komfortable plass for reisende, særlig på passasjerskip
SITAT