førstehjelper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av førstehjelp med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som gir førstehjelp
SITAT
-
når et helikopter letter fra Lom, er det alltid bemannet med en lege med spesialutdannelse i akuttmedisin, to førstehjelpere fra Røde Kors hjelpekorps med bred erfaring fra fjellredning, en lavinehund med hundefører, foruten flyveren(Aftenposten 22.03.1986/10)