Det Norske Akademis Ordbok

føniker

føniker 
substantiv
BØYNINGen; fønikeren, fønikere
UTTALE[føni:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Fønikia, fra gresk Phoinike; jf. formen fønikier
BETYDNING OG BRUK
i antikken
 person fra det gamle Fønikia (kysten av Syria)
SITATER
  • jf.
     
    fønikierne og assyrerne tilberedte [parfymer]
     (A-magasinet 11.08.1927/18)
  • fønikerne … krysset overalt på det østlige Middelhavet før grekerne ble sterke nok til å ta opp konkurransen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 33 1994)
  • se her ja! «Lærebok i Oldtidens historie.» For gymnaset av Dr. A. Ræder. Babyloniere, assyrere, arameere, fønikere, persere, akeer og eoler
     (Tove Nilsen G for Georg 85 1997)