fåme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fåmen, fåmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fåmen
ubestemt form flertall
fåmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`mə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
dum person
; tosk
SITATER
-
her gikk han selv, gamle kroken, og var en fåme for Gud og mennesker(Nationen 28.12.1956/7)
-
du [er] vel barnslig, kan hende, en fåme(Trønder-Avisa 27.05.1992/24)