evret
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`vrə]
ETYMOLOGI
dansk form ævred, grunnbetydning 'beiting på stubbmark; beitemark', av gammeldansk afræth, æffræth; i norsk oppfattet som bestemt
form entall av et nøytrumsord
BETYDNING OG BRUK
foreldet
UTTRYKK
oppgi evret
(grunnbetydning 'gi åkeren fri til beite
etter at den er høstet')
måtte gi tapt (fordi man er utmattet)
; gi opp noe man holder på med
-
bikjerne [var] saa udaset, at de maatte opgive ævret
-
naar jeg sitter og arbeider med et matematisk problem og ingen vei kommer, saa opgir jeg snart evret