Det Norske Akademis Ordbok

evidens

evidens 
substantiv
UTTALE[evide´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk évidence, av latin evidentia 'anskuelighet, tydelighet', avledet av evidens; se evident
BETYDNING OG BRUK
det å være evident
; det å være dokumenterbar
; innlysende tydelighet
; full klarhet
EKSEMPEL
  • logiske setningers evidens
SITAT
  • virkeligheten er i ubønnhørlig forandring, den gamle evidens vil forsvinne
     (Oddvar Foss Antonioni 156 1972)