evert
substantiv
BØYNINGen; everten, everter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
everten
ubestemt form flertall
everter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´vært]
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk ever
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, mest om eldre forhold
mindre (tysk eller nederlandsk) seilskip, oftest flatbunnet,
med én eller to master, særlig brukt på elv
SITAT
-
ewert(Aftenposten 1963/276/2/5)