Det Norske Akademis Ordbok

eventyrforteller

eventyrforteller 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som er (så og så) dyktig til å fortelle (tradere) eventyr
SITAT
  • de virkelig gode eventyrfortællere blive alt sjældnere
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 188)
person som nedtegner og utgir eventyr
EKSEMPEL
  • eventyrfortellerne Asbjørnsen og Moe
SITAT
  • prøver etter inntak av den omstridte grøten viste at eventyrfortelleren [Asbjørnsen] hadde tatt feil
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 362 2000)