eventyrforteller
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
person som er (så og så) dyktig til å fortelle (tradere)
eventyr
SITAT
-
de virkelig gode eventyrfortællere blive alt sjældnere
2
person som nedtegner og utgir eventyr
EKSEMPEL
-
eventyrfortellerne Asbjørnsen og Moe
SITAT
-
prøver etter inntak av den omstridte grøten viste at eventyrfortelleren [Asbjørnsen] hadde tatt feil