evenement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; evenementet, evenementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
evenementet
ubestemt form flertall
evenementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ev(ə)nəma´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk événement, til latin evenire 'inntreffe, hende'; jf. svensk evenemang
BETYDNING OG BRUK
litterært, til dels muntlig
viktig, stor begivenhet (især i kunst-, kultur- eller
selskapslivet)
; stor tilstelning
SITATER
-
[vi] kom til et sirkus. Her var han evenementets høydepunkt
-
[forestillingen] skulle vært det store og altoverskyggende evenemang(VG 1959/5/4/6)
-
aldri har jeg sett så minutiøse presseskildringer av noe evenement(Dagbladet 1956/131/10/4)
-
[de skaffet] meg adgang til diverse evenementer med attenårsgrense
-
[film]selskapet hadde slått på stortromma og leid både Rokokko- og Speilsalen til evenementet(Jan Kjærstad En tid for å leve 141 2021)