Det Norske Akademis Ordbok

eve

eve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLevet, evet, eving
preteritum
evet
perfektum partisipp
evet
verbalsubstantiv
eving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt efa, ifa 'tvile'; jf. ev
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
eve seg
 dialektalt
 være i tvil (om hva man skal gjøre, om hvordan man skal gjøre noe)
EKSEMPEL
  • han evet seg lenge
UTTRYKK
eve seg om
tenke seg om