evangelisere
verb
MODERAT BOKMÅLevangeliserte, evangelisert, evangelisering 
preteritum
evangeliserte
perfektum partisipp
evangelisert
verbalsubstantiv
evangelisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[evaŋgelise:´rə]
ETYMOLOGI
fra senlatin evangelizare 'forkynne (evangeliet)'; jf. engelsk evangelize, tysk evangelisieren
BETYDNING OG BRUK
1
religion
gjøre evangeliet kjent
; misjonere
SITATER
-
det er vanskelig å evangelisere i Øst-Europa
-
den evangeliserende virksomhet(Reidar Myhre Pedagogisk idéhistorie 455 1970)
2
religion
forkynne eller vitne om sin tro i det offentlige rom,
utenom regulær møtevirksomhet
EKSEMPLER
-
evangelisere med stor frimodighet
-
evangelisere, vitne og be for mennesker