Det Norske Akademis Ordbok

eurasier

eurasier 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eurasieren, eurasiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eurasieren
ubestemt form flertall
eurasiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æura:´siər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnene Europa og Asia; jf. tysk Eurasier, engelsk Eurasian; jf. også eurasisk
BETYDNING OG BRUK
person av blandet europeisk og asiatisk herkomst
 | jf. angloinder
SITAT
  • et godt parti for en babu eller eurasier, som i likhet med henne sto halvt utenfor det tradisjonelle samfunnet
     (Nils Johan Ringdal Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser 426 2008)
spisshund av nyere tysk rase med kraftig hode og hale som bæres rullet over ryggen
SITAT
  • eurasier er en blanding mellom chow-chow og samojedhund
     (Haugesunds Avis 16.11.2015/8)