Det Norske Akademis Ordbok

eugenikk

eugenikk 
substantiv
BØYNINGen; eugenikken
UTTALE[eugeni´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, til gresk eugenes 'velskapt'; jf. suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
især om tidligere forhold
 lære, praksis som tar sikte på å forbedre arveegenskapene i en befolkning, bl.a. gjennom utvelgelse av individer med tanke på reproduksjon
; arvehygiene
EKSEMPEL
  • eugenikken fikk et sterkt gjennomslag i det nazistiske Tyskland
SITAT
  • eugenikk … var en vitenskapsgren med internasjonal status og oppslutning i mellomkrigstiden
     (Bergens Tidende 05.01.1997/16)