etterprøvbarhet
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av etterprøvbar med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å kunne etterprøves
SITATER
-
etterprøvbarhet og redelighet overfor kildene er kjernepunkter
-
nøyaktighetskrav og krav til etterprøvbarhet
-
trangen til etterprøvbarhet, til å se med egne øyne og røre med egne hender de gjenstander som faglitteraturen beretter om