Det Norske Akademis Ordbok

etterligger

etterligger 
substantiv
BØYNINGen; etterliggeren, etterliggere
ETYMOLOGI
annet ledd ligger
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som ligger etter, som ikke kan eller vil følge med (i undervisning, utvikling)
SITATER
  • [kull] av sinker, efterliggere
  • efterliggerne, alle disse gamlinger fra en hendøende tankeverden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 154 1882)
  • [uttalen av ord] skifter … akkurat som moderne, og saa gaar vi efterliggere herhjemme og holder krampaktig paa det gammeldagse
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 97 1918)