etterligger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; etterliggeren, etterliggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterliggeren
ubestemt form flertall
etterliggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd ligger
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som ligger etter, som ikke kan eller vil følge
med (i undervisning, utvikling)
SITATER
-
[kull] av sinker, efterliggere
-
efterliggerne, alle disse gamlinger fra en hendøende tankeverden
-
[uttalen av ord] skifter … akkurat som moderne, og saa gaar vi efterliggere herhjemme og holder krampaktig paa det gammeldagse