Det Norske Akademis Ordbok

etterlegge

etterlegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLetterlegging
verbalsubstantiv
etterlegging
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 legge etter seg
; legge igjen
SITAT
  • hvis en forbryder efterlagde selv den ubetydeligste gjenstand, vilde denne omstændighed i alle tilfælde lede til hans paagribelse eller afsløring
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/22 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
i adjektivisk perfektum partisipp
 
etterlagt
 litterært
 lagt igjen
; glemt igjen
 | jf. etterglemme
EKSEMPEL
  • etterlagte saker
SITAT
  • [de hentet] det efterlagte kjød
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 158 1903)