etterkommelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; etterkommelsen, etterkommelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterkommelsen
ubestemt form flertall
etterkommelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til etterkomme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, jus
det å etterkomme(s)
EKSEMPEL
-
manglende etterkommelse av påbud om istandsetting av gjerde