Det Norske Akademis Ordbok

etterjulsvinter

etterjulsvinter 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
den delen av vinteren som kommer etter jul
 | jf. førjulsvinter
SITATER
  • bare i Fjølebutraktene er paa efterjulsvinteren revet [ihjel] omkring 30 rensdyr
     (Tidens Tegn 1927/73/8/6)
  • den evige lange efterjulsvinteren
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 94 1929)
  • ingen fugler hadde vært i de to nekene han hengte ut på verandastolpene til jul, enda så kald etterjulsvinteren hadde vært
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
  • Alexander Kielland skrev romanen Gift i et forrykende tempo på etterjulsvinteren 1883
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)