Det Norske Akademis Ordbok

etterjage

etterjage 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLetterjaging
verbalsubstantiv
etterjaging
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 jage, løpe etter
; (for)følge
SITATER
  • bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager
     (Sal 23,6; 2011: følge meg)
  • hadde jeg ikke siden etterjagd ham med lyn og torden, til han var helt hinsides og ikke lenger visste hvem han
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
arkaiserende
 søke, strebe etter
; søke å oppnå
SITAT
  • [hun vil] ikke etterjage et yrke i matlagingsprofesjonen
     (rogalandsavis.no 04.07.2008)