Det Norske Akademis Ordbok

ettergivenhet

ettergivenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ettergiven med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være ettergivende
; føyelighet
SITATER
  • for disse [falske brødre] vek vi [dvs. Paulus med følge] ikke et øieblikk i eftergivenhet
     (Gal 2,5; 2011: ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem)
  • fra vore forhandleres side er [det] vist vel megen eftergivenhet på nokså vigtige punkter
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 227 1912)
  • det kan være noe vikende, noe omgående hos dansker som lett blir misforstått og tatt for eftergivenhet, eller rent ut feighet
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 85 1976)
     | fra artikkelen «I denne natt …» (1943)
  • et siste desperate forsøk på å slå klørne i min medlidenhet, og dermed, som en gevinst, min ettergivenhet
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 44 1999)
  • Jeltsins paddeflate ettergivenhet overfor Vesten
     (nrk.no 19.08.2007)