etterforsker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; etterforskeren, etterforskere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterforskeren
ubestemt form flertall
etterforskere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av etterforske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især politivesen
polititjenestemann eller privat spesialist som utfører
etterforskningsarbeid
| jf. privatetterforsker
SITATER
-
en etterforsker ved Oslo landssvikavdeling(Aftenposten 1950/418/2/7)
-
den etterlystes far hyrer inn private etterforskere(aftenposten.no 02.03.2008)
-
etterforskerne begynte å spille av telefonsamtaler. Da forsto [NN] at han hadde vært avlyttet(Frank Rossavik Ulv? Ulv! 108 2021)