Det Norske Akademis Ordbok

etterforsker

etterforsker 
substantiv
BØYNINGen; etterforskeren, etterforskere
ETYMOLOGI
avledet av etterforske med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især politivesen
 polititjenestemann eller privat spesialist som utfører etterforskningsarbeid
SITATER
  • en etterforsker ved Oslo landssvikavdeling
     (Aftenposten 1950/418/2/7)
  • den etterlystes far hyrer inn private etterforskere
     (aftenposten.no 02.03.2008)
  • etterforskerne begynte å spille av telefonsamtaler. Da forsto [NN] at han hadde vært avlyttet
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 108 2021)