etterdiktning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til etterdikte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1
det å etterdikte(s)
2
noe som er etterdiktet
; (lite original) etterligning av eldre diktning
EKSEMPEL
-
heksameteret er i Norden bare blitt en etterdiktning
SITAT
-
Brand … med alle utgaver, oversættelser og efterdigtninger(Morgenbladet 1928/68/1/3)