Det Norske Akademis Ordbok

etrusker

etrusker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; etruskeren, etruskere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etruskeren
ubestemt form flertall
etruskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etru´skər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Etruria med suffikset -er; jf. etrurisk, etruskisk
BETYDNING OG BRUK
medlem av et oldtidsfolk i Etruria i Mellom-Italia
SITATER
  • Cerveteri [var] en af etruskernes tolv hovedstæder
     (Den Constitutionelle 10.07.1836/3/2)
  • jeg vet ikke om noe taler imot at [Janus] er bragt til Italia av etruskerne
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 185 1976)
     | fra artikkelen «Enten – eller» (1960)
  • i etruskerne fant [D.H. Lawrence] sitt menneskeideal, et folk som etter hans mening levde fullt og rikt med alle sanser
     (Børre Qvamme Italia 53 1955)
  • den gamle grensen mellom keltere og etruskere i nordhellingen av Apeninnene
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 18 1997)