Det Norske Akademis Ordbok

eternitt

eternitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eternitten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eternitten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etærni´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
appellativisert merkevarenavn; etter det registrerte varemerket Eternit; dannet til latin aeternus 'evig, evigvarende'; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
 bygningsmateriale i plateform, fremstilt av en blanding av sement og sand forsterket med glass- eller kunststoffiber (tidligere astbestfiber), brukt bl.a. til tak- og veggplater
SITATER
  • røykkanalen er foret med eternitt
     (Verdens Gang 1948/199/4/3)
  • hva er eternitt? Det er et takteknings- og byggemateriale som består av sement og asbest
     (Aftenposten 1951/164/3/3)
  • [huset] hadde eternitt både på vegger og tak
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • den gamle landhandelen har stått til forfalls en stund, med knuste vinduer, dekket av eternitt
     (Tore Rem Født til frihet 110 2010)