Det Norske Akademis Ordbok

etamin

etamin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; etaminet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
etaminet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etami:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk étamine, av gammelfransk estamine, til latin stamineus 'laget av tråd', til stamen 'garn, tråd'
BETYDNING OG BRUK
tekstil
 tynt, åpent stoff vevet i toskaftsbinding av hardtvunnet garn, brukt bl.a. til gardiner