eta
substantiv
BØYNINGen; etaen, etaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etaen
ubestemt form flertall
etaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:´ta]
ETYMOLOGI
fra gresk eta
BETYDNING OG BRUK
ortografi
syvende bokstav i det greske alfabetet (Η, η),
tilsvarer lang e i det latinske