essiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; essiven, essiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
essiven
ubestemt form flertall
essiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e´s:iv]
ETYMOLOGI
avledet av latin esse 'være'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
kasus som i visse språk, f.eks. samisk, betegner (midlertidig)
tilstand eller egenskap