esseer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; esseeren, esseere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
esseeren
ubestemt form flertall
esseere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ese:´ər]
ETYMOLOGI
etter latin Essaei, Esseni, fra gresk Essaioi, Essenoi, muligens fra hebraisk eller arameisk
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
medlem av en jødisk sekt i århundrene omkring Kristi fødsel,
bl.a. kjennetegnet ved streng organisering og asketisk levesett
SITATER
-
sky, hver som vorde vil essæer, at smitte sine øren ved at høre paa disses hyklerie og spot-spidsfindighed(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 314)
-
noen tror at Jesus var esseer og at han gikk i lære hos esseerne fra han var tolv til han ble tretti(Tom Egeland Lasaruseffekten 82 2017)