esoteriker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; esoterikeren, esoterikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
esoterikeren
ubestemt form flertall
esoterikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[esote:´rikər]
BETYDNING OG BRUK
person som er innviet i høyere (hemmelig, mystisk) viten
; lærd
SITATER
-
dette Guds-forhold verken krever eller prioriterer noen spesiell form for erkjennelses-prestasjon, verken esoterikerens eller intellektualistens(Minervas kvartalsskrift 1971/3/206/1)
-
er Jens Bjørneboe esoteriker? vil man kanskje spørre. Hvorfor skulle den samfunnsbevisste radikaler hylle sitt budskap inn i gåtefulle slør?